Seksuell orientering

Begrepet “seksuell orientering” brukes ofte synonymt til “legning” eller “seksuell identitet”. Legning uttrykker at denne tiltrekningen skal være noe statisk og til ett eller flere kjønn, kanskje medfødt. Seksuell orientering derimot uttrykker at hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med, kort, hvem man begjærer noe mer åpent: Ettersom erfaring viser og stadig mer forskning bekrefter at den seksuelle orienteringen kan endre seg i løpet av livet, bruker vi dette begrepet når vi snakker om romantiske og seksuelle følelser mellom mennesker.

Seksuell orientering tar utgangspunkt i personen sin kjønnsidentitet og kjønnsidentitet personen en tiltrekkes av eller at én er ikke tiltrukket av noen kjønn. Denne kombinasjonen avgjør hvilken seksuell orientering en lever. En velger selv hvilket begrep en mener best beskriver sin seksuelle orientering til et spesielt tidspunkt.

Men selv om en velger hva en selv ønsker å bli omtalt som så har de ulike orienteringene en nokså fast betydning i det offentlige ordskiftet.  For eksempel vil en person som omtales som bifil kunne forelske seg i både kvinner og menn. En panfil kan forelske seg i alle kjønn, altså ikke-binære, menn og kvinner. En som identifiserer seg som mann som tiltrekkes av personer som identifiserer som menn kan betegnes som homofil, mens en som identifiserer som kvinne som tiltrekkes av samme menn kan sies er heterofil. Dette er kun noen ulike eksempler på seksuelle orienteringer og ofte er det de ulike orienteringene som snakkes om i det offentlige ordskifte og ikke selve begrepet seksuell orientering.

Da er det flere som synes det er lettere å definere seg som skeiv, noe som er et ord oversatt fra det engelske ordet queer. Skeiv, eller queer, kan dermed brukes som en samlebetegnelse for personer som ikke ønsker å bli plassert i en bestemt identitetskategori som baserer seg på hvilken seksuell orientering man lever eller hvilket kjønn man identifiserer som. Det er en god mulighet til å beskrive seg selv når man ikke passer inn i modellen om seksuell orientering: en transmann som er tiltrukket av transmenn, noen ganger av noen cismenn og av og til en ikke-binær person med kvinnelig kropp bruker da begrepet «skeiv».

Det som er det mest interessante i definisjonene av begrep som legning, orientering, kjønn osv. er at de overhodet finnes. På den ene siden – her er vi kritisk mot oss selv – bidrar vi ved å definere grupper til å opprettholde skuffer, og disser skuffer tilhører et skap som kan betegnes som hetero- og cisnormativitet. Skap og skuffer skaper orden, og det kan være nyttig for å drive homopolitikk. På den andre siden av medaljen Vi har prøvd på den andre siden å vise så tydelig som mulig, at ingenting i det seksuelle feltet er gitt, fast og uforanderlig. Vi synes heller at et slik skille mellom homo- og heterofili er ikke det som gjenspeiler den levde virkeligheten av mennesker som er glad i andre mennesker. Skuffer eller grenser som definerer grupper – noe som kan skape et fellesskap – skaper samtidig eksklusjon og hekk til å live et liv etter egne idéer og håp.

Bibliografi

https://bufdir.no/en/lhbt/LHBT_ordlista/S/Seksuell_orientering/

Almås, Elsa (2020): Seksuell identitet. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/seksuell_identitet (hentet 14. oktober 2020)

Bjørnfelt, Karoline Spanthus (2019). Slik kan våre seksuelle preferanser endre seg når vi er voksne. I forskning.no. https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-sex/slik-kan-vare-seksuelle-preferanser-endre-seg-nar-vi-er-voksne/1338467 (hentet 14. oktober 2020)