Oppgave
Grupper på rundt fire studenter blir enige om hvilket område i byen de vil observere. Det kan være kjøpesenter, butikk, kafé, bar, Storgata, tunnelen, biblioteket, museum eller andre plasser. Tenk også på valg at tidspunkt på dagen: er det lyst, mørkt osv. Hvilke forskjeller ser dere? Observasjonene bør sette søkelys på de fire R’er:
Representasjon: Hvordan er kvinner/menn/transpersoner/unge/gamle osv. representert i dette området?
Ressurser: Hvilke ressurser har de? Penger, rom, andre ting.
Rettslige forhold: Hvilke rettslige muligheter har de? Kan det i det hele tatt observeres på denne plassen?
Realiteter: Hva betyr forhold knyttet til de tre første R’ene for kvinner/menn/transpersoner/unge/gamles liv? Hvilke begrensninger og muligheter gir det for dem dere har valgt å observere?
Ta gjerne bilder og/eller filmopptak til bruk i presentasjonen, men husk at bilder av personer som kan gjenkjennes ikke må spres på sosiale medier eller andre steder. Hvis dere tar slike bilder, kan de kun brukes til presentasjonen.
Kathrine kom med dette resultatet:
Creative self-exploration
Crafting has the unique ability to open our minds and encourage us to explore ourselves and situations. Challenging issues can be approached differently. In a workshop with france rose hartline, we explored our gender identities through zine making. This cheap, creative and fun method is democratic and has been used in subcultures to express their marginalised but not marginal voices since the 1930s. Also, in our lesson, students shared the most personal and relevant stories, which led to powerful discussions on gender identities.
Likestillingsbloggen.no
er et samarbeidet mellom studenter ved Likestilling og kjønn – Årsstudium ved UiT Norges Arktiske Universitet og emnene HIF-1300 // HIF-2300 og HIF-2160.
Feminismen er en av de få bevegelser som kjemper fredelig mot undertrykkelse av mennesker og andre levende vesener. Det er fortsatt en lang vei å gå, men feminismens suksess gir oss alle visjonen, moten og redskapet til å tenke og handle mot ulikhet, undertrykkelse og vold.
Du er invitert til å delta i denne tekningen.
Mer informasjon finner du på UiTs emnekatalogen eller ta kontakt katrin.losleben [at] uit.no.
Tegneserie
Tegneserien er laget av en student på Likestilling og kjønn – Årsstudium skal vise kontrasten mellom anti-gender-bevegelsen og den progressive venstresiden. Den avslutter med at figuren som observerer begge sidene begynner å gråte, fordi figuren innser at den ikke har de politiske eller økonomiske mulighetene til å bidra til endring til sin egen situasjon.
Kjønnsidentitet
Er du mann? Er du kvinne? Eller både og? Eller er du kanskje ingen av delene? Hva føler du deg mest komfortabel med kjønnsmessig? Og hvordan kan du vite det?
Det er ikke alltid like enkelt å identifisere seg som mann eller kvinne. Mange er kanskje usikre på om de tilhører det ene eller det andre kjønnet. Vi sier som mange andre: Det trenges ikke heller. Fordi: Hva er dette “kjønn” overhodet? Kroppsorganer (inne eller ute, begge deler?), hormoner (hvilke og hvor mye?), hvor lite penis er for lite for å være en “riktig mann”? Hvem bestemmer hva er “nok”? Vi røper deg noe: Ingen, verken foreldrene dine, eller leger eller de på gaten. Til slutt handler det i bunn og grunn om det kjønnet du selv – og bare du selv – føler deg komfortabel med.
Seksuell orientering
Begrepet “seksuell orientering” brukes ofte synonymt til “legning” eller “seksuell identitet”. Legning uttrykker at denne tiltrekningen skal være noe statisk og til ett eller flere kjønn, kanskje medfødt. Seksuell orientering derimot uttrykker at hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med, kort, hvem man begjærer noe mer åpent: Ettersom erfaring viser og stadig mer forskning bekrefter at den seksuelle orienteringen kan endre seg i løpet av livet, bruker vi dette begrepet når vi snakker om romantiske og seksuelle følelser mellom mennesker.
Annotated Bibliography of Postcolonial and Decolonial Texts
The creation of this systematic bibliography of postcolonial and decolonial texts was supported generously by the department for gender equality and diversity (Likestillings- og mangfoldsutvalget) at UiT The Arctic University of Norway in 2020. The overarching project aimed at analyzing power relations in the classroom of a university in Sápmi. The bibliography provides a rough chronological overview of the postcolonial and decolonial literature that existed at the time. Many important writings are missing. Also, the bibliographical work was not continued systematically; the rapidly growing field of decolonial and postcolonial scholarship is therefore not represented approximately. Nothing is original about it; the bibliography merely gathers often-cited texts and uses the publishers’ short descriptions to invite readers new to the topic to dive into the original texts. Nevertheless, we hope that the collection can help orient those who question colonial power structures and dedicate their thinking, teaching and research activity to fight them and to inspire others to do so as well. Many thanks to Julia Wong and Oda Nigist Wigstøl for their intensive work on this document.
View pdf